Hassafon >

Norsk-jødisk historie før 1851
Norwegian-Jewish history before 1851

 

Innleiing

I 1844 vart forbodet mot sefardiske jødar i kongeriket Norge oppheva, og i 1851 vart òg forbodet mot aškenaziske jødar oppheva ved grunnlovsendring. Da hadde det vore eit meir eller mindre totalt forbod mot jødar på norsk jord sidan 1814. Men før 1814 var situasjonen ein litt annan: Etter lova hadde aškenaziske (sentral- og austeuropéiske) jødar ikkje adgang til Norge — anten i det heile teke eller, i enkelte periodar, med leidebrev, men sefardiske (spanske/portugisiske) jødar trong ofte ikkje slike leidebrev — og i andre periodar kunne sefardiske jødar reise til Norge også utan leidebrev...

Denne sida er eit forsøk på å samle informasjon om desse fire punkta:

  1. Kva var den offisielle jødepolitikken?
  2. Kva skjedde i praksis?
  3. Fanst det jødar som hadde samband med Norge eller var i Norge i kortare eller lengre periodar?
  4. Sette dei i så fall spor etter seg som vi framleis kan sjå i dag?

Om du skulle ha opplysningar som bør med på denne sida, så send meg gjerne e-post.

Introduction

In 1844, Sephardic Jews were granted immigration rights to Norway, and in 1851, the general law against Jews entering Norway was abolished, and Ashkenazi Jews were also granted immigration rights, as well as full citizenship. Before this, there had been a total prohibition against Jews on Norwegian soil since 1814. But before 1814, the situation had been quite different — with some exceptions, Ashkenazi Jews were not allowed to enter the country, but Sephardi Jews were generally allowed to enter the country — either freely, or after applying for a special travel pass.

This page is an attempt to gather more information about these main questions:

  1. What was the official policy towards Jews?
  2. What actually happened?
  3. Were there Jews that had connections with Norway and/or were situated in Norway for shorter or longer periods of time?
  4. If so, did they leave any traces that can be found today?

If you have any information that belongs on this page, please send me an e-mail.

1600-talet: Familien Teixeira

Den sefardiske familien Teixeira spela på slutten av 1600-talet ein sentral rolle i midtnorsk gruvedrift:

17th Century: The Teixeira family

The Sephardic Teixeira family played a central rôle in the Central Norwegian mining industry in the 17th century:

Almindeligvis overlod han [Manuel Teixeira] sine forretninger i Danmark til agenter som f.eks. Antoni Enriques eller til sine sønner Diego Abraham Teixeira de Mattos og Samuel Teixeira, som ofte opholdt sig i København. Sistnævnte tog sig hovedsagelig av kobberhandelen med Norge; en handel, der var startet i samarbejde med Henrik Müller, der siden 1657 havde været ejer af kobberværket i Kvikne.

Med disse forbindelser i Norge og de førnævnte i Sverige var det muligt for Teixeira at fremskaffe de for Vest- og Sydeuropa så vigtige produkter som jern, kobber og korn, og dermed etablere en omfattende international varehandel.

I 1680erne, ved Henrik Müllers tilbagebetalingsvanskeligheder, modtog Teixeira andele i Løkken og Indset Bjergværk. I 1691 blev alle Müllerske andele i Kvikne pantsat til Teixeira. Han lod først sine interesser varetage af en Hollænder Humfred Bryghmann, senere overladt til Magnus Gabriel, som imidlertid såvel overfor sine egne som overfor Teixeiras forretningsforbindelser i mange sager udviste en usædvanlig stejl holdning, der førte til adskillige processer, som resulterede i et brud med Teixeira og økonomisk ruin for ham selv. Indtil 1703 varetog Jens Hansen (Kollin) Teixeiras forretninger i Trøndelag, hvorefter familiens aktivitet i Norge ophørte. (Katz 1981, s. 36 f.)

[Translation:]

Usually he [Manuel Teixeira] left his business proceedings in Denmark to agents like, e.g., Antoni Enriques or to his sons Diego Abraham Teixeira de Mattos and Samuel Teixeira, who often stayed in Copenhagen. The latter was mainly in charge of the Norwegian copper trade — a trade which was initiated in cooperation with Henrik Müller, the owner of the copper mines in Kvikne.

These connections in Norway, and the aforementioned ones in Sweden, made it possible for Teixeira to provide three essential articles for the Western and Southern European markets, namely iron, copper, and grain — thereby establishing an extensive international trade business.

In the 1680s, when Henrik Müller had financial trouble, Teixeira received stocks in the mining companies of Løkken and Indset. In 1691, all of Müller’s stocks in Kvikne were [pantsat] to Teixeira. He [Teixeira] left the practical dealings to the Dutchman Humfred Bryghmann, and later to Magnus Gabriel. But [Gabriel] showed an unusually inflexible attitude in the dealings with his own business partners as well as Teixeira’s — something which led to numerous court suits, eventually leading to a break with Teixeira and bankruptcy for himself. Until 1703, Jens Hansen (Kollin) was in charge of Teixeira’s businesses in Trøndelag, whereafter the family’s activity in Norway ceased. (Transl. from Katz 1981, pp. 31–32.)

1600–1851:
Eit historisk oversyn
A historical overview

Dato:
Date:
Sak:
Topic:
(Namn:)
(Name/s:)
Kjelde:
Source:
1647 Betalt 25 riksdaler i sagskatt for for flomsaga si i Romsdals åtting.
(Paid 25 rix-dollars tax for his sawmill in Romsdal, SE of Molde in what is now the county of Møre og Romsdal.)
Leuin Hollennder [Levin Levinsen Hollender]
(namnet tyder på jødisk opphav / his name suggests Jewish origins)
Matr. 1647:
XIII, s. 209
19. januar 1657

Under 19 Jan. 1657 tillod en ny Forordning de "portugisiske" Jøder frit og uhindret at reise og ernære sig i Kongens Riger, til hvilken Begunstigelse Grunden rimeligviis blot var financiel. Men af Udtrykket Kongens "Riger" synes det, klart at Tilladelsen ogsaa har været udstrakt til Norge, og af en Politianordning fra 1710 sees det, at der var Jøder, som dengang havde Lov til at "opholde sig, bo og bygge" i Bergen, saa Ordet "fremdeles" i Gl. § 2 sidste Passus er uden Hjemmel og denne det første positive Lovbud, som udelukker Jøderne fra Norge.

(A new decret of January 19, 1657 granted the "Portuguese" Jews the right of travelling and doing business freely and unhindered in the [Danish] King's countries, a privilege that of all likelihood had purely financial reasons. But from the expression "the King's countries", it seems clear that the permission also was extended to Norway [which was ruled by the Danish king], and from a police proclamation from 1710, it can be seen that there were indeed Jews at the time that were granted the right of "staying, living, and building" in (the city of) Bergen, so that the word "still" in the last clause of §2 of the (Norwegian) Constitution is without bearing, this being the first positive legal prohibition which excludes the Jews from Norway.)

Henrik Wergeland:
Samlede Skrifter IV.
Avhandlinger, Opplysningsskrifter
3. bind: 1839 - 1842
Tydske Sofismer, Del 3 (d.IV,b.3,s.287)
30. april 1681 Pass til Norge
(Travel pass to Norway)

Israel David & Samson Epharim Katz 1981 <
Sjæl. reg. nr. 159
28. juli 1681 Pass til Danmark og Norge
(Travel pass to Denmark and Norway)

Israel Fürst Katz 1981 <
Sjæl. reg. nr. 246
18. mars 1682 Pass til Danmark og Norge
(Travel pass to Denmark and Norway)
Ruben Fürst Katz 1981 <
Sjæl. reg. nr. 74
6. mai 1682 Pass til Norge
(Travel pass to Norway)
Samson Epharim Katz 1981 <
Sjæl. reg. nr. 130
6. mai 1682 Pass til Norge
(Travel pass to Norway)
Meyer Levin Katz 1981 <
Sjæl. reg. nr. 131
15. august 1682 Pass til Norge
(Travel pass to Norway)
Natan Beringborg Katz 1981 <
Sjæl. reg. nr. 208
3. november 1682 Pass til Norge
(Travel pass to Norway)
Moses Fürst & Levin Abraham Katz 1981 <
Sjæl. reg. nr. 262
8. mai 1683 Pass til Norge
(Travel pass to Norway)
Jacob Israel Katz 1981 <
Sjæl. reg. nr. 130
30. juli 1684

30. juli 1684: Fr. [=Forordning] Om Portugiser af den Hebr. Nation; (som bekræfter deres Privil. 19 Jan. 1657, som d. 14 Dec. 1670 ere confirmerede, saa at Fr. 16 Apr. 1681 ikke paa dem skal hentydes. See Pl. 23 Jan. 1750). p. 138.

[July 30, 1684: Decret concerning Portuguese of the Hebrew nation; (which confirms their privileges of January 19, 1657, that are confirmed on December 14, 1670, so that the Decret of April 16, 1681 is not to be aimed towards them. See Pl. of January 23, 1750.]

Schous forordninger
18. mai 1685 Pass til Danmark og Norge over Sverige
(Travel pass to Denmark and Norway via Sweden)
Jacob Israel Katz 1981 <
Sjæl. reg. nr. 132
7. november 1685 Pass til Danmark og Norge
(Travel pass to Denmark and Norway)
Israel Fürst & son Katz 1981 <
Sjæl. reg. nr. 230
15. april 1687

Christian Vs Norske Lov - Tredie Bog. Om Verdslig- og Huus-Stand.

22 Cap. Om Jøder og Tatere.

1 Art.  Ingen Jøde maa sig her i Riget indbegive, eller sig finde lade, uden Kongens særdelis Lejdebrev under tusinde Rixdalers Straf af hver Person, som uden forskrefven Lejdebrev betrædis.
2. Hvo, som nogen Jøde angiver og Kongens Amptmand anviser, skal have derfor et halvt hudrede Rixdaler.

3. Tatere, som omløbe og besvige Folk med deris Bedrægeri, Løgn, Tyveri og Troldom skulle af Stædets Øvrighed paagribis, hvor de kunde befindis, og de, som af Almuen paa Landet ertappis, skulle leveris til næste Bonde Lænsmand, som ved Bøndernis Hielp skal føre dem til Fogden og alt hvis de have med at fare dennem fratagis, og deris Anførere paa Livet straffis, og de andre inden vis Tid at rømme Riget fra næste Stæder de kunde udkomme; Og hvis de efter den Tid spørgis, eller overkommis kunde her i Riget, da som deris Anførere at straffis paa Livet, og hvo dennem huser, eller herberger, bøde til sit Herskab for hver Nat, og for hver Person, som den der huser fredløse.

Christian V's Norwegian Law, Third Book: Concerning Secular and Domestic Law.

Chapter 22: About Jews and Gypsies.

§1. No Jew must be enter the country or be found therein without the King's specific Travel Pass at the penalty of 1,000 Rix Dollars from each person who is found to be without the proscribed Travel Pass.

§2. Whoever informs on a Jew and leads the King's men thereto, shall have therefore a half hundred Rix Dollars.

§3. Gypsies who run around betray people with their fraud, lies, theft and sourcery should be seized by the local authorities whereever they may be found, and those that are captured by the rural public, should be submitted to the local peasant sheriff, who with the peasants' help shall lead them to the squire, and all property which accompany them on their journeys shall be taken from them, and their leaders shall be punished with their lives, and the others shall within a given period of time leave the country from the nearest places where they can get out; and if they are reported seen or can be encountered here in this country, then they shall be punished with their lives like their leaders; and whoever lets them live or stay, shall be fined unto his landlord for each night and for each person the same way as whoever houses outlaws.

Kong Christian Vs Norske Lov, 1687
9. mars 1689 Pass til Danmark og Norge
(Travel pass to Denmark and Norway)
Ruben Fürst Katz 1981 <
Sjæl. reg. nr. 61
1710

(...) af en Politianordning fra 1710 sees det, at der var Jøder, som dengang havde Lov til at "opholde sig, bo og bygge" i Bergen, saa Ordet "fremdeles" i Gl. § 2 sidste Passus er uden Hjemmel og denne det første positive Lovbud, som udelukker Jøderne fra Norge.

(...) from a police decret of 1710 it can be seen that there were Jews that at that time were granted the right to "dwell, live, and build" in Bergen, so the word "still" in the last clause of §2 of the (Norwegian) Constitution is without bearing, this being the first positive legal prohibition which excludes the Jews from Norway.)

Henrik Wergeland:
Samlede Skrifter IV.
Avhandlinger, Opplysningsskrifter
3. bind: 1839 - 1842
Tydske Sofismer, Del 3 (d.IV,b.3,s.287)
1734

Three Dutch "Portuguese" Jews were arrested on their arrival in the country and spent two months in prison.

(Tre nederlandske «portugisiske» jødar vart arresterte når dei kom inn i landet og vart sitjande to månader i fengsel.)

?, ?, ?

"Norway" < Encyclopaedia Judaica

23. januar 1750

« ... de Jøder, som paa den Tid, Grundloven udkom, havde Adgang til Riget; hvilket efter en Placat af 23de Januar 1750, der er yngre end nogen af de Anordninger, som udelukke Jøder fra Norge, var Tilfældet med de saakaldte Portugisjøder. ... Christiania, i Høiesteret den 19de Marts 1842.»

«... the Jews that were permitted entrance to the country at the time when the Constitution was issued, which, according to a decret of January 23, 1750 — being more recent than any of the regulations that prohibit Jews from entering Norway, was the case for the so-called Portuguese-Jews. ... Christiania [Oslo], the Supreme Court, March 19, 1842.»

 

1801

Tre menn var registrerte under førenamnet «Baruch» i folketeljinga i 1801.

Three males were registered under the first name “Baruch” in the National Census of 1801.


«Uvanlige fornavn ...»
17. mai 1814

Kongeriget Norges Constitution

§2. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at oppdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.

Translation of §2 of the Norwegian Constitution:
The Evangelical-Lutheran religion remains the state's official religion. The citizens who confess to it are obliged to raise their children in the same. Jesuits and Monastic orders must not be tolerated. Jews are still excluded from entrance to the country.


Henrik Wergeland Situasjonen er dermed at den tidlegare begrensa adgangen til Norge for sefardiske jødar er erstatta med eit totalforbod mot jødar, uansett opphav. Dei fleste av dei få sefardiske jødane som var seg i landet flytte ut eller lét seg døpe. Henrik Wergeland fører ein mangeårig kamp mot dette forbodet, men døyr i 1845 utan å få sjå forbodet oppheva.

After 1814, the situation is that the previous politics of at least periodically granting Sephardi (and occasionally also Ashkenazi) Jews rights to visit and/or settle in Norway is replaced by a total ban against Jews on Norwegian soil — regardless of their background. Most of the few Sephardim who were in Norway emigrated or were baptised. The Norwegian poet Henrik Wergeland leads a long battle against the ban, but dies in 1845 without succeeding in his lifetime.

30. desember 1817

Erklæring fra Politimesteren i Bergen, hvoraf erfares, at der ikke siden 17de Mai 1814 har været meer end 2 Jøder, nemlig:  1) polsk Jøde, Michael Jonas, dertil ankommet den 30te December 1817 som Passageer med et havareret Skib bestemt til London, forsynet med Pas fra Kønigsberg af 29de Oktober næstforhen, og den 5te Januar næstefter afsendt til Kristiania under Geleide af Politiadjutant Schønberg.

Declaration from the Head of the Bergen Police, wherein is stated that since May 17, 1814, there has been no more than 2 Jews there, namely: 1) Polish Jew, Michael Jonas, arrival date December 30, 1817, as a passenger with a wrecked ship destined for London, equipped with a Travel Pass from Künigsberg [in East Prussia] issued on October 29 earlier [the same year], and on January 5 the following [year] sent to Kristiania [=Oslo] under the surveillance of Police Officer [?] Schønberg.

Michael Jonas
Wergeland:
Jødesagen
i det Norske
Storthing. Efterretningen.
1.fotnote 26
5. juni 1828

2) Optikus og Instrumentmager Martin Blumenbach, ankommet den 5te Juni 1828 med Pas fra Gothenborg til Trondhjem af 5te Mai samme Aar, men paa Betydning om nøiere Undersøgelse, hvis han forblev, samme Dag afreist til Gothenborg.

2) Optician and instrument maker Martin Blumenbach, arrived June 5, 1828, with a Travel Pass for Gothenburg [Sweden]-Trondheim dating from May 5 the same year, but on the warning of further investigation if he stayed, he returned to Gothenburg on the same day.

Martin Blumenbach
Wergeland:
Jødesagen
i det Norske
Storthing. Efterretningen.
1.fotnote 26
3. april 1833

Kongelig Resolution af 3die April 1833, hvorved naadigst er bifaldt den Norske Regjerings Foranstaltning under 5te Marts næstforhen, at den Jøden Henri Leia efter Christiania Bythingsdom af 31te Januar samme Aar (ovenfor No. 25) for uden Leidebrev at have indfundet sig i Riget, ilagte Mulkt 800 Spd. afsones med Fængsel paa Vand og Brød i 28 Dage.

Royal resolution of April 3, 1833, containing the approval of the Norwegian Government's decision of March 5 earlier [the same year] that the Jew Henri Leia that was sentenced by the Christiania [=Oslo] City Court to pay a fine of 800 Specie Dollars because of his being found in the country without a Travel Pass, will instead be imprisoned on bread and water for 28 days.

Henri Leia
Wergeland:
Jødesagen
i det Norske
Storthing. Efterretningen.
1.fotnote 27
4. november 1844

Justisdep.: «... det antages at de saakaldte Portugis-Jøder maa uanset Grundlovens § 2, være berettigede til at opholde sig her i Riget, hvilket ogsaa, saavidt vides, hidtil har været almindelig antaget – – –»

The Norwegian Ministry of Justice declares: "... it is assumed that the so-called Portuguese Jews are, regardless of the Constitution’s §2, entitled to dwell in this country, which is also, to [our] knowledge, what has hitherto been assumed."

St.F. 1845 9 D, s. 264 (Skullerud 1971)

1851

GRUNNLOVENS §2 BLIR ENDRA
Wergeland sitt arbeid for endring av §2 fører endeleg fram, og i september 1851, seks år etter at Wergeland døydde, blir endeleg siste leddet av §2 fjerna, og både sefardiske og aškenaziske jødar får adgang til Norge med fulle borgarrettar.

§2 OF THE CONSTITUTION IS CHANGED
Wergeland's battle for changing the Constitution succeeds at last, and in September 1851 -- six years after Wergeland's death, the last clause of §2 is finally removed, and both Sephardi and Ashkenazi Jews are granted full civil rights in Norway.


1852

Dei første aškenaziske jødane busett seg i Norge med løfte om religionsfridom.

The first Ashkenazi Jews settle in Norway, with promise of full religious freedom.


 

Skikkar med jødisk opphav / Customs with Jewish origins

Ikkje bland mjølk med kjøtt / Not mixing milk with meat

Denne skikken er kjent blant nokre familiar i området kring Stad. (This custom is known amongst some families around Stad (SW of Ålesund).)

Ikkje sop rikdommen ut av huset! / Don’t sweep the wealth out of the house!

Denne skikken er kjent blant nokre familiar i området kring Stad. (This custom is known amongst some families around Stad (SW of Ålesund).)

Om nokon er på veg til å sope støvet ut gjennom døra, blir det sagt: Soup ikkje reíkdoumìnnj eút ta heú`sa!. Ein sopar heller saman støvet på støvbrettet midt på golvet eller attmed omnen. Denne skikken har iberisk (spansk/portugisisk) sefardisk opphav: Opphavleg oppstod denne skikken av respekt for mezuzáen som brukar å henge på dørkarmen i alle jødiske heimar — det var rekna som respektlaust å samle saman skit og lort rett rett under denne kapselen med sitat frå Toráen. Skikken er nemnt i protokollane til Den spanske inkvisisjonen, og i dag finst skikken elles bl.a. blant etterkommarar av marranos (tvangskonverterte sefardiske jødar) i USA og Latin-Amerika.

If anyone is about to sweep the dust out the doorway, some people would exclaim: "Don’t sweep the wealth out of the house!" One prefers to gather the dust unto the sweeping board near the middle of the floor or by the fireplace. This custom is of Iberian Sephardic origins: Originally, this custom arose out of respect for the mezuzá — it was considered to be a lack of respect to gather dirt on the doorway, directly under the mezuzá. The custom is mentioned in the protocols of the Spanish Inquisition, and today this custom is mainly found amongst descendants of Marranos in the Americas.

Ikkje tenn sju lys i ein sjuarma lysestake / Don’t light 7 candles in a 7-branched candelabrum (menorá)

Skikken ser ut til å finnast i nokre familiar på Møre-kysten og i Troms. (I have found this custom amongst some people from the Møre coast and in Troms (around Tromsø).)

Skikken blir gjerne forklart med at ein ikkje skal bruke midt-arma på ein sjuarma lysestake før Messias kjem. I nokre jødiske tradisjonar har ein ein liknande skikk, forklart med at ein markerer sorgen over Tempelets fall.

This custom is often explained thus: "The central branch of the seven-branched candelabrum [= menorá] should not be used until the Messiah comes!" In some Jewish societies the same tradition occurs — then explained as a symbol of mourning the destruction of the Temple.

Fleire skikkar kjem snart! / More customs coming soon!

Kjelder
Sources

Katz 1981 Per Katz: Jøderne i Danmark i det 17. århundrede. Udgivet af Selskabet for dansk jødisk Historie. København 1981.
Matr. 1647: XIII Skattematrikkelen 1647. XIII: Møre og Romsdal fylke. Redigert av Rolf Fladby og Steinar Imsen. Oslo 1975.
Skullerud 1971 Aage Skullerud: Bondeopposisjonen og religionsfriheten i 1840-årene. Universitetsforlaget, Bergen 1975.
Til toppen

Skrivarstuå ©2000–2002 Olve Utne
Oppdatert (Updated) 14.07.2002 (5. ab 5762)