Pèsaḥ (hebraisk פֶּסַח [pèsaḥ]), òg skrive Pesach, eller jødisk påske er den første av dei tre jødiske valfartsfestane og blir markert i sju eller åtte dagar frå den 15. nisán (hebr. נִיסָן) — månaden som i bibelsk tid vart kalla abíb (hebr. אָבִיב). Ein rører ikkje vanlege korn- og brødvarer i alle dei sju eller åtte dagane pèsaḥ varar.
Den første kvelden, og oftast òg den andre, held ein eit spesielt påskemåltid med symbolske matretter som karpás (selleri eller andre grønsaker), maṣṣót (flatbrød), marór (bitre urter), zeróaŋ (lammebein), bēṣá (eit grilla egg) og sausen ḥaróset (òg kalla dukká) — ein saus som skal minne om mørtelen dei israelittiske slavane brukte i Egypt. Kvar person drikk fire glas druevin, druejus eller rosinvin. Med bakgrunn i desse matrettene og andre rituelle handlingar les ein Haggadá šel pesaḥ (påskeforteljinga) om utgangen av Egypt.
Pèsaḥ, eller jødisk påske, har opphav i tre ulike hovudelement:
Eit lite utval av typiske sefardiske matretter for haggadá-måltidet (séderen).
Austleg-sefardiske séderfat er gjerne arrangerte ut frå ARI z"l, mens aškenaziske jødar rettar seg etter Šulḥán ŋarúkh. I dette dokumentet får vi sjå korleis den mest utbreidde sefardiske måten å legge opp séderfatet på hentar inspirasjon frå qabbalá. Frå The SephardiConnection.
Skrivarstuå
©2002
Olve Utne
Oppdatert (updated)
15. mars 2002 -
2. nissán 5762