berakhá
(plberakhót)
velsigning
// Ein berakhá går etter ein fast formel —
berakháen begynner f.eks. mesta alltid med Barúkh (ברוך).
[Andre former:
bracha,
broche (jid.).]
birkàt hammazón
velsigning etter måltidet
når minst tre personar har ete saman
// Det er skikk blant sefardiske jødar å gjera
màjim aḥaroním
føre ein seier birkàt hammazón.
Haggadá (šel pèsaḥ)
1)
bok som inneheld den jødiske påskeforteljinga
2)
(delv. sefardisk:) séder, påskemåltid
Etymologi: Haggadá (hebraisk) er i slekt med ordet
aggadá (araméisk),
og begge tyder i utgangspunktet forteljing eller sagn.
Men dei har fest seg til kvar si spesialtyding
i jødisk språkbruk, slik at ein alltid brukar
haggadá som namn på påskeforteljinga
(og ofte òg det tilhørande måltidet)
og oftast aggadá for dei sagnprega eller forteljarprega
avsnitta av Talmúd.
hammoṣí
berakhá (velsigning) over brød
ḥaméṣ
mat som er gjæra eller kan komma til å gjære,
og som ein derfor ikkje skal ha i hus under pèsaḥ —
dette gjeld primært kornslaga
kveite [SE: vete, DK: hvede],
rug [sv. råg],
bygg,
toradsbygg (mange seier havre) og
spelt (dinkelkorn).
Desse produkta er berre kašér for pèsaḥ om dei er
steikte utan noka form for hevemiddel og mindre enn 18 minutt
etter at mjølet kom i kontakt med væske
for første gong.
I alle andre fall er dei rekna som ḥaméṣ.
Ḥaméṣ er altså mjøl [DK: mel] og all mat
som inneheld mjøl i store eller små mengder og
som ikkje er produsert spesifikt for pèsaḥ.
I tillegg kjem at ein i praksis reknar gjær
[SE: jäst] som ḥaméṣ. Bakepulver er omdiskutert —
mange unngår dette òg, men nokre brukar bakepulver
om det er spesifikt sertifisert for pèsaḥ.
ḥaróset
finhakka frukt, krydder og nøtter blanda med vin
// Ḥaróset blir bruka under
påskemåltidet)
for å symbolisere
mørtelen som israelittane murte med som slavar i Egypt
[Les meir]
ḥol hammoŋéd
«romhelg», det vil seie halvheilagdagar mellom dei første og dei siste dagane
av pèsaḥ
(og tilsvarande mellom dei første og siste dagane av
sukkót pÍ hausten).
Má ništanná
(- hallàila hazzè mikkòl hallélót)
«Kor (denne natta) skil seg ut (frå alle andre netter!)»
Slik begynner dei 4 spørsmåla
som den yngste deltakaren (eller alle i kor)
framfører under påskemåltidet
på første og andre kvelden av pèsaḥ.
màjim aḥaroním
(hovudsakleg sefardisk:)
rituell vasking av fingertuppane etter måltidet
føre ein seier birkàt hammazón
nisán, òg kalla abíb, er den
1. månaden i det jødiske religiøse året
// Pèsaḥ begynner på 15. nisán.
[Passover]
(utt. paasøuver el.
pássouver)
(engelsk:) pèsaḥ, jødisk påske
pèsaḥ
jødisk påske
aḥarón šel pèsaḥ
siste dagen av pèsaḥ
pèsaḥ šéní
«den andre påska»
// Den som ikkje kunne feire pèsaḥ på rett tid
kan markere pèsaḥ éin månad seinare i staden.
I dag markerer nokre jødar pèsaḥ šéní
med å eta ein liten bit maṣṣá
på 15. ijjár.