Ein gjer kiddúš (kiddusj, kiddush) som starten på šabbát-måltidet på fredagskvelden. Sefardisk og aškenazisk tradisjon er noko ulike i detaljane. Dette dokumentet inneheld ein sefardisk versjon.
Fatet med dei to šabbát-brøda skal dekkast med eit klede før ein begynner med kiddúšen. Grunnen til dette er at brøda skal skiljast frå signinga av vinen og bli signa for seg sjølve etterpå.
Kledet ein brukar til å dekke brøda — ofte kalla «challadekke» blant aškenaziske jødar i Norge — er ofte fint brodert — for eksempel med bilde av šabbát-brød og teksten «Likhbód šabbát vejóm tób» (til ære for šabbát og heilagdag).
Sabbatsbrøda blir ofte kalla ḥallá (jiddisch «challe») — fleirtal: ḥallót — i aškenazisk og moderne hebraisk. I ashkenazisk tradisjon har ein gjerne fletta brød. I vestaškenazisk tradisjon kallar ein gjerne desse brøda «berkhes» eller «birkes». Dette namnet kjem truleg frå «birkàt» — ei form av ordet «berakhá» (‘signing’). I sefardisk tradisjon er det vanlegare at brøda har vanleg form. Sefardiske og vestaškenaziske šabbát-brød er òg vanlegvis mindre kakeaktige enn dei søte austaškenaziske eggebrøda.
Fyll eit beger/glass med (kašér) vin eller druejuice. Hald det i høgre hand og les:
Og fullførdest himmelen og jorda med heile hæren sin. Og fullførte Elohím på den sjuande dagen arbeidet sitt som Han hadde gjort; og kvilte Han på den sjuande dagen frå arbeidet sitt som Han hadde gjort. Og signa Elohím den sjuande dagen og helga han, for på honom kvilte Gud frå alt arbeidet sitt som Elohím skapte for å gjera. (1. mosebok, kap. 2, v. 1-3.) |
Vajkhullú haššamàjim veha’áreṣ, vekhol ṣeba’ám. Vajkhál Elohím bajjóm haššebiŋí melakhtó ašèr ŋasá vajjišbót bajjóm haššebiŋí mikkol-melakhtó ašèr ŋasá. Vajbárekh Elohím et-jom haššebiŋí vajkaddéš otó, ki bó šabát mikkol-melakhtó ašèr-bará Elohím laŋasót. |
Y acabarõse los cielos y la tierra, y todo su fonsado. Y acabò el Dio enel dia el seteno su obra que hizo. Y holgò enel dia el seteno de toda su obra que hizo. Y bendixo el Dio á dia el seteno, y santificó á el, que enel holgó de toda su obra, que criò el Dio para hazer. |
||
«Sabrí máranán» er araméisk og tyder ordrett ‘har herskapet gjort opp si meining’ — ein formel som opphavleg vart bruka for å spørje om rabbinarane var klare til å stemme over ei sak. I denne samanhengen kan meininga vera: «Er De einige i at eg kan gjera signinga i Dykkar namn?» I sefardisk tradisjon svarar ein med «Ḥajjím!». (Sjå Joseph Lowin: About Hebrew: I’m Thinking .) |
||||
Har herskapet gjort opp si meining?
|
Sabrí máranán?
|
Con licencia de los señores:
|
||
Velsigna er du, Adonái, vår Elohím, herskar over verda, som har helga oss med boda Dine og nøgdest med oss. Og den heilage sabbaten Din har Du gjeve oss med kjærleik og vilje, som minne om skapingsakta. Fremst av dei heilage samlingane, eit minne om utgangen av Egypt. (For oss har Du valt og oss har Du helga av alle folk) Og den heilage sabbaten Din gav Du oss med kjærleik og vilje. |
Barúkh attá Adonái, Elohénu mèlekh haŋolám, ašèr kiddešánu bemiṣvotáv veráṣa bánu. Vešabbát kodšó be’àhabá ubraṣón hinḥilánu, zikkarón lemàŋasé berēšít. Teḥillá lemikra’é kódeš zékher líṣi’àt Miṣràjim. (Ki-bánu baḥàrta ve’otánu kiddàšta mikkol-haŋammím) Vešabbát kodšekhá be’àhabá ubraṣón hinḥaltánu. |
Bendito tu .A. nuestro Dio Rey del mundo, que nos santificó en sus encomendanças, y envoluntó en nos, Sabat de su santidad con amor y con voluntad nos hizo heredar, memoria a obra de Beresit, principio a llamaduras de santidad, memoria a salida de Egipto. Que en nos escogiste, y a nos santificaste mas que todos los pueblos, y Sabat de tu santidad con amor y con voluntad nos hiziste heredar: |
||
Velsigna er du, Adonái,
|
Barúkh attá Adonái,
|
Bendito tu .A.
|
||
Drikk av vinen. Netilàt jadàjim (vaske hender)Ein vaskar hendene føre ein et brødmat. Om ein berre et frukt, treng ein ikkje å vaske hendene om frukta er tørr, men er frukta våt, må ein vaske hendene først. Netilàt jadàjim er ein viktig miṣvá. Hendene skal vera reine først. Tøm vatn to gonger over høgre hand frå fingerspissane heilt til handleddet; gjer det same med venstre hand. Sei: |
||||
Velsigna er du, Adonái,
|
Barúkh attá Adonái,
|
Bendito tu .A.
|
||
Tørk hendene med ein tørr handduk. Det er tradisjon å ikkje snakke etter netilàt jadàjim før ein har ete første biten av brødet. Hammoṣí’ — bryte brødTa dekket av brøda. Hald eit brød (eller begge brøda) i høgre hand og sei: |
||||
Velsigna er du, Adonái,
|
Barúkh attá Adonái,
|
Bendito tu .A.
|
||
Bryt ein bit av brødet til kvar. Ein har litt salt på brødbiten og et han. Sjølve måltidetEtter å ha ete ein bit av brødet med salt på, går ein vidare med sjølve måltidet... |
||||
Màjim àḥaroním — skylje fingrane etter matenMàjim àḥaroním vart første gong nemnt i Talmúd bablí, Masèkhet Ḥullín 105a–b. Màjim àḥaroním er i dag først og fremst ein sefardisk skikk, og mindre vanleg blant aškenaziske jødar (sjølv om bl.a. GR”A tala for å taka opp skikken i aškenazisk jødedom òg). Du kan lesa meir om dette i «Mayim Achronim: A Survey of the Halachic Sources» av Rachel Weinerman. |
|
|
Salme, ein song for sabbatsdagen. Tób lehodót lAdonáy ulzammér
lešimkhá ŋEljón.
Lehaggíd babbóker ḥasdékha
ve’emunátekhá balelót.
'Alé-'asór ve'alé-nábel
'alé higgajón bekhinnór.
Ki simahtáni Adonái befáŋolèkha
bemàŋasé jadèkha arannén.
Ma-gad'lú ma'asèkha Adonái me’ód
'am'qú mahhševotékha.
Iš bá'ar ló jedá ukhsíl
ló-javín et-zót.
Bifróah reša'ím kemó-'éseb
vajatsítsu kol-po'alé avén lehišamdám 'adé-'ád.
Ve'attá maróm leŋolám Adonái.
Ki hiné ójebèkha Adonái ki-hinné
ójebèkha jobédu jitpáredú kol-póŋalé avén.
Vatárem kir'ém karní balotí
bešémen ra'anán.
Vatabét 'ení bešuráv
baqamím 'aláj mere'ím
tišmá'na oznáj.
Tsadíq katamár jifrách ke'érez
baLvanón jisgé.
šetulím bevét
Adonáj behats'rót elohénu jafríhu.
'Ôd jenuvún
besevá dešením
vera'ananím jihjú.
Lehagíd
ki-jašár Adonáj tsurí veló
avláta bó.
(Salme 92) |
Herren regjerer, han er kledd i sin skrud, Herren har kledd seg og butt seg med kraft, af-tikón tébél bál-timót.
Nakhón kis'akhá
meáz me‘olám attá.
Nas'ú neharót
Adonáy nas'ú neharót qolám
yis'ú neharót dokhyám.
Miqqolót máyim rabbím addirím mišberé-yám
addír bammaróm Adonáy.
‘Édotèkha nèemnú meód
lebétekhá
na'ava-qódeš Adonáy leórekh yamím.
(Salme 93) |
Grafikken er henta frå Embee’s Gifs.
Skrivarstuå
- Copyright ©2001–2005 -
Olve Utne
Oppdatert (Updated)
9. desember 2005 -
8. kislév 5766