Hassafon > Musikk >
Hassafon > Šabbát >

Fredagskvelden: Kiddúš heime
Friday night: Kiddúsh at home

 

Ein gjer kiddúš (kiddusj, kiddush) som starten på šabbát-måltidet på fredagskvelden. Sefardisk og aškenazisk tradisjon er noko ulike i detaljane. Dette dokumentet inneheld ein sefardisk versjon.

Fatet med dei to šabbát-brøda skal dekkast med eit klede før ein begynner med kiddúšen. Grunnen til dette er at brøda skal skiljast frå signinga av vinen og bli signa for seg sjølve etterpå.

Kledet ein brukar til å dekke brøda — ofte kalla «challadekke» blant aškenaziske jødar i Norge — er ofte fint brodert — for eksempel med bilde av šabbát-brød og teksten «Likhbód šabbát vejóm tób» (til ære for šabbát og heilagdag).

Sabbatsbrøda blir ofte kalla ḥallá (jiddisch «challe») — fleirtal: ḥallót — i aškenazisk og moderne hebraisk. I ashkenazisk tradisjon har ein gjerne fletta brød. I vestaškenazisk tradisjon kallar ein gjerne desse brøda «berkhes» eller «birkes». Dette namnet kjem truleg frå «birkàt» — ei form av ordet «berakhá» (‘signing’). I sefardisk tradisjon er det vanlegare at brøda har vanleg form. Sefardiske og vestaškenaziske šabbát-brød er òg vanlegvis mindre kakeaktige enn dei søte austaškenaziske eggebrøda.

Fyll eit beger/glass med (kašér) vin eller druejuice. Hald det i høgre hand og les:


Og fullførdest himmelen og jorda med heile hæren sin. Og fullførte Elohím på den sjuande dagen arbeidet sitt som Han hadde gjort; og kvilte Han på den sjuande dagen frå arbeidet sitt som Han hadde gjort. Og signa Elohím den sjuande dagen og helga han, for på honom kvilte Gud frå alt arbeidet sitt som Elohím skapte for å gjera.

(1. mosebok, kap. 2, v. 1-3.)


Vajkhullú haššamàjim veha’áreṣ, vekhol ṣeba’ám. Vajkhál Elohím bajjóm haššebiŋí melakhtó ašèr ŋasá vajjišbót bajjóm haššebiŋí mikkol-melakhtó ašèr ŋasá. Vajbárekh Elohím et-jom haššebiŋí vajkaddéš otó, ki bó šabát mikkol-melakhtó ašèr-bará Elohím laŋasót.


Y acabarõse los cielos y la tierra, y todo su fonsado. Y acabò el Dio enel dia el seteno su obra que hizo. Y holgò enel dia el seteno de toda su obra que hizo. Y bendixo el Dio á dia el seteno, y santificó á el, que enel holgó de toda su obra, que criò el Dio para hazer.

«Sabrí máranán» er araméisk og tyder ordrett ‘har herskapet gjort opp si meining’ — ein formel som opphavleg vart bruka for å spørje om rabbinarane var klare til å stemme over ei sak. I denne samanhengen kan meininga vera: «Er De einige i at eg kan gjera signinga i Dykkar namn?» I sefardisk tradisjon svarar ein med «Ḥajjím!». (Sjå Joseph Lowin: About Hebrew: I’m Thinking .)

Har herskapet gjort opp si meining?
(«Liv!»)
Velsigna er du, Adonái,
vår Elohím, herskar over universet,
skapar av frukta frå vinranken.
(«Amén!»)


Sabrí máranán?
(«Ḥajjím!»)
Barúkh attá Adonái,
Elohénu mèlekh haŋolám,
boré’ perí haggèfen.
(«Amén!)


Con licencia de los señores:
 
Bendito tu .A.
nuestro Dio Rey del mundo,
crian fruto de la vid.

Velsigna er du, Adonái, vår Elohím, herskar over verda, som har helga oss med boda Dine og nøgdest med oss. Og den heilage sabbaten Din har Du gjeve oss med kjærleik og vilje, som minne om skapingsakta. Fremst av dei heilage samlingane, eit minne om utgangen av Egypt. (For oss har Du valt og oss har Du helga av alle folk) Og den heilage sabbaten Din gav Du oss med kjærleik og vilje.


Barúkh attá Adonái, Elohénu mèlekh haŋolám, ašèr kiddešánu bemiṣvotáv veráṣa bánu. Vešabbát kodšó be’àhabá ubraṣón hinḥilánu, zikkarón lemàŋasé berēšít. Teḥillá lemikra’é kódeš zékher líṣi’àt Miṣràjim. (Ki-bánu baḥàrta ve’otánu kiddàšta mikkol-haŋammím) Vešabbát kodšekhá be’àhabá ubraṣón hinḥaltánu.


Bendito tu .A. nuestro Dio Rey del mundo, que nos santificó en sus encomendanças, y envoluntó en nos, Sabat de su santidad con amor y con voluntad nos hizo heredar, memoria a obra de Beresit, principio a llamaduras de santidad, memoria a salida de Egipto. Que en nos escogiste, y a nos santificaste mas que todos los pueblos, y Sabat de tu santidad con amor y con voluntad nos hiziste heredar:

Velsigna er du, Adonái,
velsignar av šabbáten.
(«Amén!»)


Barúkh attá Adonái,
mekaddéš haššabbát.
(«Amén!»)


Bendito tu .A.
santifican el Sabat.

Drikk av vinen.

Netilàt jadàjim (vaske hender)

Ein vaskar hendene føre ein et brødmat. Om ein berre et frukt, treng ein ikkje å vaske hendene om frukta er tørr, men er frukta våt, må ein vaske hendene først. Netilàt jadàjim er ein viktig miṣvá.

Hendene skal vera reine først. Tøm vatn to gonger over høgre hand frå fingerspissane heilt til handleddet; gjer det same med venstre hand. Sei:

Velsigna er du, Adonái,
vår Elohím, herskar over universet,
som helga oss med boda Dine,
og bede oss om løfting av hendene [for vasking].


Barúkh attá Adonái,
Elohénu mèlekh haŋolám,
ašèr kiddešánu bemiṣvotáv
veṣivvánu ŋal netilàt jadájim.


Bendito tu .A.
nuestro Dio Rey del mundo,
que nos santificó en sus encomendanças,
y nos encomendó sobre limpieza de manos.

Tørk hendene med ein tørr handduk. Det er tradisjon å ikkje snakke etter netilàt jadàjim før ein har ete første biten av brødet.

Hammoṣí’ — bryte brød

Ta dekket av brøda. Hald eit brød (eller begge brøda) i høgre hand og sei:

Velsigna er du, Adonái,
vår Elohím, herskar over universet,
som gjev ut brød frå jorda.
(«Amén!»)


Barúkh attá Adonái,
Elohénu mèlekh háŋolám
hammoṣí’ lèḥem min ha’áreṣ.
(«Amén!»)


Bendito tu .A.
nuestro Dio Rey del mundo,
el sacan pan de la tierra.

Bryt ein bit av brødet til kvar. Ein har litt salt på brødbiten og et han.

Sjølve måltidet

Etter å ha ete ein bit av brødet med salt på, går ein vidare med sjølve måltidet...





Til toppen

Màjim àḥaroním — skylje fingrane etter maten

Màjim àḥaroním vart første gong nemnt i Talmúd bablí, Masèkhet Ḥullín 105a–b. Màjim àḥaroním er i dag først og fremst ein sefardisk skikk, og mindre vanleg blant aškenaziske jødar (sjølv om bl.a. GR”A tala for å taka opp skikken i aškenazisk jødedom òg). Du kan lesa meir om dette i «Mayim Achronim: A Survey of the Halachic Sources» av Rachel Weinerman.

Ein skyljer av fingertuppane i kaldt vatn etter maten.
Vatnet ein har bruka til màjim àḥaroním blir rekna som ureint.
Mizmór šír lejóm haššabát.
Salme, ein song for sabbatsdagen.

Tób lehodót lAdonáy ulzammér lešimkhá ŋEljón.
Det er godt å takke Herren og å synge salmer åt namnet Ditt, Høgste;

Lehaggíd babbóker ḥasdékha ve’emunátekhá balelót.
å fortelje om godheita di om morgonen og om truskapen din om nettene,

'Alé-'asór ve'alé-nábel 'alé higgajón bekhinnór.
til tistrengs lyre og harpe, til tonar frå lyra.

Ki simahtáni Adonái befáŋolèkha bemàŋasé jadèkha arannén.
For du gledde meg, Herre, med verket ditt; for handverket ditt jublar eg.

Ma-gad'lú ma'asèkha Adonái me’ód 'am'qú mahhševotékha.
Kor store er gjerningane dine, Herre! Kor veldig djupe tankane dine!

Iš bá'ar ló jedá ukhsíl ló-javín et-zót.
Ein uvettug man veit det ikkje, tosken skjønnar'kje dette.

Bifróah reša'ím kemó-'éseb vajatsítsu kol-po'alé avén lehišamdám 'adé-'ád.
Om dei onde grør som graset, og ugjerningsmennene blomstrar, så er det for å bli utrydde for alltid.

Ve'attá maróm leŋolám Adonái.
Og du er høg for evig, Herre.

Ki hiné ójebèkha Adonái ki-hinné ójebèkha jobédu jitpáredú kol-póŋalé avén.
For sjå fiendane dine, Herre! For sjå fiendane dine kor dei går til grunne; spreidde blir ugjerningsmennene.

Vatárem kir'ém karní balotí bešémen ra'anán.
Og du gav meg kraft som ein villokse, eg blir salva med friskaste olje.

Vatabét 'ení bešuráv baqamím 'aláj mere'ím tišmá'na oznáj.
Og auget mitt ser seiersrikt på fiendane mine, om ugjerningsmennene får øret mitt høre.

Tsadíq katamár jifrách ke'érez baLvanón jisgé.
Rettvise grør som palmer, som Libanon-sedrar veks dei.

šetulím bevét Adonáj behats'rót elohénu jafríhu.
Planta i huset åt Herren, i hagen åt vår Gud blomstrar dei.

'Ôd jenuvún besevá dešením vera'ananím jihjú.
Til alderdoms ber dei frukt, saftige og friske blir dei.

Lehagíd ki-jašár Adonáj tsurí veló avláta bó.
For å fortelje at rettvis er Herren, mitt berg, og ikkje finst urett i honom.

(Salme 92)

Adonái malákh ge’út labéš labéš Adonái ŋóz hit'azár
Herren regjerer, han er kledd i sin skrud, Herren har kledd seg og butt seg med kraft,

af-tikón tébél bál-timót.
verda er sett og kan ikkje rikkast.

Nakhón kis'akhá meáz me‘olám attá.
Fast står tronen din frå gamalt; frå æve er Du.

Nas'ú neharót Adonáy nas'ú neharót qolám
Frå straumane steig det, Herre, frå straumane steig et drøn;

yis'ú neharót dokhyám.
straumane løftar bårene sine.

Miqqolót máyim rabbím addirím mišberé-yám
Over drønet av dei veldige vatna, dei mektige havs-brotsjøane,

addír bammaróm Adonáy.
mektigast er Herren i det høge.

‘Édotèkha nèemnú meód
Vitnesbyrda dine er svært pålitelege;

lebétekhá na'ava-qódeš Adonáy leórekh yamím.
huset ditt har heilagdomspryd, Herre, i lange dagar.

(Salme 93)

[Til toppen]

Kjelder

The Authorised Daily Prayer Book of the United Hebrew Congregations of the Commonwealth. Based on the original translation of the Rev. S. Singer. Published for the Centenary of the first edition, with a new translation and Introductions to Sections of the Prayers under the editorial direction of the Chief Rabbi Lord (Immanuel) Jakobovits. London, 1990.
Rituel de prières Pata'h Eliyahou. Rite Sepharade. Édité par Joseph-Élie Charbit. Paris (les éditions colbo), 1994.
Siddur Berakha. Orden de Bendicion conforme el uso del K. K. de Sepharad. Añanido y acrescentado en muchas cosas a las precedentes impresiones. Estampado a costa de vn zeloso Hebreo. En casa de Menasseh ben Israel. [Amsterdam.] Año 5394.

Grafikken er henta frå Embee’s Gifs.

Til toppen

Skrivarstuå - Copyright ©2001–2005 - Olve Utne
Oppdatert (Updated) 9. desember 2005 - 8. kislév 5766