Skrivemåten av hebraiske og araméiske ord her på Hassafon
skil seg litt ut frå det som ellers har vore vanleg her til lands —
for eksempel har det vore vanleg å skrive begge harkelydane
som ch som på tysk.
Ettersom dei fleste er mykje meir vant til engelsk enn tysk i dag,
så fører dette lett til misforståingar,
og ein trur lett at ord med ch- skal uttalast som tsj- eller sj-.
Skrivemåtane ḥ/kh er mykje vanskelegare å tolke feil...
Dei hebraiske orda er skrivne med aksentar på dei betonte vokalane
(f.eks. séder, Tanákh).
Dette gjer det litt vanskelegare å bruke søkemotoren,
men det gjer det samtidig mykje lettare å lære seg rett uttale.
Her er eit samandrag av dei viktigaste punkta:
ב — Bét
blir alltid skriven som b her på Hassafon:
שַׁבָּת šabbát;
אַבְרָהָם Abrahám.
Dette er i tråd med både vesteuropéisk sefardisk uttale
og norsk bibeltradisjon.
ח — ch- eller h-lyden (ḥét) som i Tysk Bach,
men gjerne noko svakare og/eller lengre ned mot strupen,
blir skriven som ḥ:
חנכה ḥanukká.
ז — den stemte s- eller z-lyden blir skriven som z:
זבד zèbed.
י — j-lyden (jód) blir skriven som j:
יד jád.
כ — ch-lyden (kháf) som i tysk Bach
blir skriven som kh:
תנ״ך Tanákh.
Norsk Språkråd har her gjort det noko uheldige valet
å skrive denne lyden som (k) —
noko som gir feil uttale og samanblanding med andre ord.
ע — ng-lyden eller kremtelyden (ŋájin)
blir skriven som ŋ:
עולם ŋolám.
צ — den emfatiske s- eller ts-lyden
blir skriven som ṣ:
מצרים Miṣràjim.
(Andre skrivemåtar ein kan finne i norsk inkluderer (ts), (z) og (tz).)
ק — den harde k- eller q-lyden (qóf)
blir skriven som k (eller stundom som q):
קדוש kiddúš.
Q blir uttala enten som ein vanleg k
eller som ein k som ligg lengre ned mot strupen.
Ein seier ikkjekv eller kw!
ש — sj-lyden (šín) blir skriven som š:
שבת šabbát.
Norsk språkråd opererer med tre ulike skrivemåtar — (sj), (sch) og (s).