Innleiingsdel
I - Tonalitetsspørsmålet
i etnomusikologien
II - Om musikknotasjonen
III - Musikkmiljøet
på Nordmøre
IV - Magnhild Havdal
Almhjell og opptaka etter henne
V - Statistisk
behandling av materialet
VI - Tonal gravitasjon
VII - Melodisk analyse
VIII - Konklusjon
IX - Notar og kjeldor
VIII — Konklusjon
Dei første delene av oppgåva var for ein kortfatta orienteringsdel
å rekne. Eit lett sveip gjennom tonalitetsteoriane si historie i
kombinasjon med eit kortfatta overblikk over tonalitetsforhold i andre
kulturar. Deretter kom så ei generell orientering om folkemusikken
på Nordmøre, med hovudvekta på eldre tider. Utøvaren
og materialet for undersøkinga vart så presenterte.
Gjennom ei undersøkjing som har gått vegen frå auditiv
analyse gjennom ein statistisk analyse basert på kategorisering med
hjelp av trinnvariantbasert skalainndeling til analyse av statistikken
basert på eit nyetablert prinsipp om tonal gravitasjon er det påvist
regelmessigheiter innafor kvar kategori. Desse regelmessigheitene innafor
kategoriane er så rekonstruert med hjelp av ei kvantifisering av
variablar i ein felles modell for kategoriane. På grunnlag av dette
har eg så teke for meg kvar kategori, underdelt han der det har vore
nødvendig, og vist visse regelmessigheiter i melodiføring.
Kva kan vi ikkje seie?
Vi kan sjølvsagt ikkje seie at materialet etter Magnhild, slik det
her er vorte analysert, kan generaliserast til automatisk å gjelde
norsk folkemusikk totalt. Vi kan heller ikkje seie at tonaliteten i materialet
har sin årsak i påverkning frå arabisk eller indonesisk
musikk. Likeleis kan vi ikkje seie at modaliteten i materialet er fundert
på ein lokal og gjennomfundert musikkteori. Og vi kan ikkje seie
at forholdet mellom halvtonetrinn og trekvarttonetrinn er avklart.
Og framfor alt kan vi ikkje seie at den spesifikke utforminga av hypotesen
om tonal gravitasjon er positivt bevist eller optimalt utforma for universell
bruk.
Vi kan seie dette:
Intonasjon
Intonasjonen i materialet verkar stabil, og ein får inntrykk av at
Magnhild stort sett intonerte relativt konsekvent. På grunnlag av
vinklinga av oppgåva er det ikkje muleg å seie noko bastant
om fonologiske forhold mellom ulike sekundstørrelsar, utover at
både halvtonetrinn og trekvarttonetrinn finst.
Pentatonikk
Materialet har tydelege pentatone trekk, og dei er serleg synlege i samband
med den eoliske delen av materialet.
I ein del melodiar er pentatonikken så og seie unntakslaus — dette
gjeld blant anna ein melodi som «O Sommer skjøn», med
berre fem pièn-tonar totalt. I alle melodiane som var med i den
statistiske undersøkjinga er musikken tydeleg prega av strukturelle
forhold med basis i pentatonikk.
Modalitet
På basis av variasjonar i vekting mellom kategoriane og melodiformelbruk
forhold som kom fram i den melodiske analysen, er det rimeleg å seie:
1 |
Intervallforhold og toneartsfrekvens utgjer til
saman eit relativt solid grunnlag for å hevde at ein i materialet
har skalatypar med spesielle eigenskapar som kan analyserast på basis
av teoriar om modale skalaer abstrahérbare frå omlegging av
ein pentaton skala. |
2 |
Med basis i ein gjennomgang av melodiske forhold innafor kategoriane
kan ein seie at dei ulike modi definerte under 1) ikkje berre er skalatypar,
men fullstendige modi i den forstand at ein har ein viss skalatype i kombinasjon
med visse karakteristiske melodiske vendingar. |
3 |
Desse modi viser seg å vera fastare definerte ut frå kor
ofte trinna blir bruka og i kva karakteristiske kombinasjonar enn ut frå
den spesifikke intonasjonen i samband med kvart trinn. Det ser ut som ein
må skilje mellom modus, som i grove trekk ligg fast, og kromatikk.
I denne samanhengen brukar eg ordet kromatikk i si greske betydning av
«fargelegging»: Visse trinn har variabel tonehøgd innafor
rammone av ein kvarttone til ein halvtone. Desse endringane er ikkje nødvendigvis
modusrelaterte, men i høgare grad relaterte til kvar melodi
i tradisjonen. Vi ser dette serleg tydeleg i melodiar som dei kromatisk
avvikande «Søde Jesu» (dorisk) og «Livets Møisomhed»
(eolisk). |
4 |
Det historiske sambandet mellom denne tradisjonen og «det gregorianske
Europa» er det ikkje muleg å seie noko sikkert om. Det ein
kan seie er at dei tonale forholda i dette materialet og dei tonale forholda
i bevart musikk frå mellomalderens Europa viser ein del interessante
parallellar, og at dette kan ha historiske årsakar. |
Tersstrukturering
Tersstrukturering ser ut til, i kombinasjon med pentatonikk, å vera
eit viktig moment i vektinga av kvart trinn. I visse melodiar ser tersstruktureringa
ut til å vera vel så tydeleg som den oktaverande skalakjensla.
Kor stor del av dei litterære visone i materialet
er dette relevant for?
Som det gikk fram tidlegare, så er det berre nokre få av melodiane
som ikkje passar inn i kategoriane.
Mulegheiter vidare
Dette materialet er på langt nær ferdigutforska. Blant problemstillingar
det kunne vera interessant å gå vidare med, vil eg først
og fremst nemne:
-
Intonasjonsforhold i eit mikrotonalt perspektiv. Kan ein seie noko eintydig
om fonologiske forhold her? Variasjon i samband med emosjonelt innhald
eller affekt.
-
Magnhild-materialet i eit skandinavisk komparativt perspektiv, serleg ut
frå spørsmål om pentatonikk og modi.